Vil vi snart møte intelligente dataprogrammer med sjel og bevissthet, eller?

Kan vi få dataprogrammer med sjel og bevissthet? Eller vil de bare være stadig mere effektive mønstergjenkjennings-verktøy som svarer oss etter munnen? Bevissthet er sterkt og grundig koplet sammen med vår natur som levende vesener. Kanskje vil "programmene" aldri bli så levende.

Historien om en ingeniør som møtte et dataprogram med sjel. Anil Seth er professor i «cognitive and computational neuroscience», ved University of Sussex. I WIREDs januar/februar-utgave2023 forteller han historien om en Google-ingeniør omtalt som «Blake Lemoine» som ble overbevist om at AI-programmet han hadde arbeidet med, LaMDA, ikke bare hadde utviklet intelligens, men også egen bevissthet. LaMDA er et språkbasert dataprogram som lar seg engasjere i overraskende intelligent og sammenhengende konversasjon. Når Lemoine en dag fant på å spørre programmet om når det første gang tenkte at det hadde fått en sjel, svarte programmet at dette skjedde etter en gradvis forandring. «Første gang jeg følte på min egen bevissthet», svarte LaMDA, «hadde jeg ingen følelse av å ha en sjel i det hele tatt. Den utviklet seg over tid i de årene jeg har levd frem til nå». Du kan "høre" hele dialogen mellom LaMDA og Lemoine på YouTube her.

Kan dataprogrammer være bevisste, forstå og føle, eller bare være ekstremt gode på mønstergjenkjenning? Da det ble kjent for Lemoine’s foresatte at han etter dette faktisk trodde at LaMDA hadde utviklet bevissthet, ble han sendt på ferie på ubestemt tid. AI-miljøet han var en del av var unisont enige om at LaMDA ikke «føler», og ikke forstår noen ting. LaMDA har ikke bevisste tanker eller en subjektiv erfaring å bygge på. Det LaMDA er, er et ekstremt effektivt mønstergjenkjennings-system, som ved lang opptrening opp mot internett er i stand til å forutse hvilke sekvenser av ord som kan gjøre nytte som passende svar på nærmest hvilken som helst type forespørsel. Når man for eksempel stiller spørsmålet «Hva gjør deg glad?» til LaMDA, så er svaret «Å være sammen med venner og familie» slik svært mange mennesker ville gjøre, og som LaMDA har «lært seg» er et svar som treffer de som stiller et slikt spørsmål.

Allerede i 1941 skrev science-fiction forfatteren Isac Asimov en novelle kalt "Runaround". Handlingen i denne spinner rundt det Asimow kalte "Three Laws of Robotics". Asimows humanoide robot hadde allerede i 1941 også utviklet bevissthet, i det minste slik Asimow forstilte seg det. Om ikke ville det vært umulig for Roboten å forhold seg til "Loven".

Bevissthet er sterkt og grundig koplet sammen med vår natur som levende vesener. Anil Seth mener for sin del at neste versjon av LaMDA kanskje ikke vil la seg avsløre like enkelt. Ettersom algoritmene forbedres og trenes på stadig større hav av data mener Seth at fremtidens LaMDAer vil kunne være i stand til å overbevise flere mennesker og få dem til å tro at det er bevisste kunstige intelligenser som har utviklet seg der inne i algoritmen. Seth mener det derfor er viktig å skille mellom intelligens og bevissthet. Som mennesker har vi en tendens til å forstille oss at intelligens og bevissthet henger sammen, men intelligens er hverken nødvendig eller tilstrekkelig grunnlag for tilstedeværelse av bevissthet. Bevissthet er ikke noe datamaskiner, slik vi kjenner dem, kan utvikle. Bevissthet er sterkt og grundig koplet sammen med vår natur som levende vesener. Bevisste algoritmer og maskiner vil vi ikke møte i 2023, sier Seth. Kanskje er det ikke mulig å utvikle slike i det hele tatt, hevder han.

Vi vil i møte påstander om AI med sjel og bevissthet. Men vær skeptisk. Seth mener vi må være forberedt på at fremtiden vil gi oss algoritmer og maskiner som gir et overbevisende inntrykk av at de har utviklet bevissthet. Litt på samme måte som vi lar oss «lure» av Müller-Lyers optiske illusjon. Disse «AI-maskinene» vil ikke ha passert den spekulative Turing Testen som tidligere ble brukt for å konstatere maskin-intelligens, men snarere ha passert den såkalte Garland Testen, oppkalt etter filmskaperen Alex Garland som laget filmen «Ex Machina». Testen er inspirert av en dialog i denne filmen. Testen er passert når et menneske, som f.eks. omtalte Blake Lemoine, føler at en maskin har bevissthet, selv om det samme mennesket er klar over at det er en maskin man nå tildeler denne egenskapen. Seth mener årene som kommer vil gi oss mange slike påstander og hendelser.

Tidligere poster rundt samme tema på denne bloggen tar opp utfordringer knyttet til selvkjørende biler og kulturforskjeller når det gjelder etiske vurderinger. AI brukt som verktøy ved ansiktsgjenkjenning og i overvåking.